Jeg burde gå så langt som å si at innebygd i den surrealistiske rammen til et TV -nyhetsprogram er en teori om antikommunikasjon, med en type diskurs som forlater logikk, fornuft, sekvens og motsetningsregler. I estetikk tror jeg at navnet som er gitt til denne teorien er dadaisme; i filosofi, nihilisme; i psykiatri, schizofreni. I teaterets parlance er det kjent som Vaudeville.
(I should go so far as to say that embedded in the surrealistic frame of a television news show is a theory of anticommunication, featuring a type of discourse that abandons logic, reason, sequence and rules of contradiction. In aesthetics, I believe the name given to this theory is Dadaism; in philosophy, nihilism; in psychiatry, schizophrenia. In the parlance of the theater, it is known as vaudeville.)
I "Underholdende oss selv i hjel" kritiserer Neil Postman TV -nyheter, og antyder at det opererer innenfor et surrealistisk paradigme som legemliggjør en teori om antikommunikasjon. Denne teorien fremmer en diskurs som ignorerer prinsippene for logikk, sekvens og motsetning, noe som fører til et sammenbrudd i rasjonell kommunikasjon. Postmann samsvarer denne forstyrrelsen med forskjellige felt, og kategoriserer den som dadaisme i estetikk, nihilisme i filosofi, schizofreni i psykiatri og vaudeville i teater.
Postmannens analyse fremhever den urovekkende effekten av en slik diskurs på offentlig kommunikasjon, ettersom den prioriterer underholdning fremfor meningsfull dialog. Dette skiftet resulterer i en kultur der dybde og fornuft ofres for opptog, og samsvarer med hans bredere bekymring for samfunnsmessige implikasjoner av mediemetning og nedgangen i rasjonell offentlig diskurs.