Sitatet understreker at det som virker åpenbart ofte blir klart bare etter at noen påpeker det. Mange ideer eller snarveier kan virke selvinnlysende, men de krever ofte at en første åpenbaring blir anerkjent som tidsbesparende eller gunstig. Dette fremhever viktigheten av veiledning og læring, ettersom kunnskap som er vanlig for noen få kan være helt ukjent for andre.

Denne forestillingen illustrerer også begrensningene for vår forståelse; Vi kan ikke søke kunnskap på områder der vi ikke er klar over vår uvitenhet. Derfor kan effektiv mentorskap eller undervisning åpne nye perspektiver, og transformere "åpenbare" for de som ennå ikke har opplevd den innsikten. Å forstå denne dynamikken er avgjørende for både læring og undervisning.