Ok, 'sa jeg til mannen min da han plukket opp en matdehydrator av bordet og skjøt meg et blikk. 'Kanskje jeg ble revet med. Kanskje vil verden ikke ende om et år, kanskje den vil ikke ende før i 2028, når aztekkalenderen stopper. '' Buglene vil være veldig gamle da, 'sa mannen min. 'De vil ha mistet sin smarte knase.' 'De skulle ikke spise,' sa jeg. 'De skulle ta på seg fingrene og pirke øynene ut av plyndrene.
(Okay, okay,' I said to my husband as he picked up a food dehydrator off the table and shot me a look. 'Maybe I did get carried away. Maybe the world won't end in a year, maybe it won't end until 2028, when the Aztec calendar stops.''The Bugles will be very old by then,' my husband said. 'They will have lost their snappy crunch.''They weren't to eat,' I said. 'They were to put on our fingers and poke the eyes out of looters.)
I en humoristisk utveksling mellom en kone og mannen hennes erkjenner kona at hun kan ha overreagert til sine dommedagsforberedelser. Hun refererer humoristisk til Aztec -kalenderen, og antyder at verden kan ende innen 2028. Mannen hennes bidrar til smaken ved å kommentere alderen til noen snacks de har, spesifikt bugles, som han spøker vil miste knasen sin da.
Kona tydeliggjør at snacks ikke er ment for å spise, men for et kreativt forsvar mot potensielle plyndre, og viser frem hennes lekne og sære tankegang. Denne lekne samtalen fremhever parets dynamikk og forfatterens komiske stil, og understreker at selv de mest alvorlige temaene kan kontaktes med humor.