I "The Lost Art of takknemlighet" reflekterer Isabel Dalhousie over de etiske bekymringene rundt medisinyrket, særlig innflytelsen av profitt på helsevesenet. Hun beskriver en lege som legemliggjør idealet om uselviskhet i medisin, og fremstiller ham som en gammeldags skotsk lege som prioriterer pasientbehandling fremfor økonomisk gevinst. Denne karakteren representerer de moralske verdiene Isabel mener bør dominere feltet.
Isabel ser sammenslåing av næringsliv og helsetjenester som et skadelig skifte, og beklager at oppfatningen av leger som forretningsfolk utgjør en trussel for yrkets integritet. Hennes overbevisning fremhever hennes ønske om å komme tilbake til en mer medfølende og altruistisk tilnærming til medisin, der fokuset utelukkende er på trivselen til pasienter i stedet for monetære interesser.