Når pengene overleverte pengene, forlot Paulson sin lovede strategi, og i stedet begynte å gi bort milliarder av dollar til Citigroup, Morgan Stanley, Goldman Sachs, og noen få andre unaturlig valgt for å overleve.
(Once handed the money, Paulson abandoned his promised strategy and instead essentially began giving away billions of dollars to Citigroup, Morgan Stanley, Goldman Sachs, and a few others unnaturally selected for survival.)
I sammenheng med finanskrisen ble Paulson betrodd betydelige midler til å implementere en strategi som hadde som mål å stabilisere økonomien. Når han imidlertid mottok pengene, avviket han fra sin opprinnelige plan og valgte å fordele betydelige beløp for å utvalgte finansinstitusjoner som Citigroup, Morgan Stanley og Goldman Sachs. Dette skiftet i tilnærming reiste spørsmål om rettferdighet og kriterier som ble brukt for å velge disse mottakerne.
Beslutningen om å favorisere noen få store banker over en bredere strategi reflekterte mangel på åpenhet og en forlatelse av de opprinnelige målene. Dette trekket hadde ikke bare implikasjoner for institusjonene som var involvert, men også for den systemiske integriteten til det økonomiske systemet, noe som førte til bekymring for favorisering og egenkapital i en krisetid.