Bare Gud kan skrive slutten på historien din. Gud har forlatt meg alene, sa Dor. Den gamle mannen ristet på hodet. Du var aldri alene.
(Only God can write the end of your story.God has left me alone, Dor said.The old man shook his head. You were never alone.)
I "The Time Keeper" av Mitch Albom, blir temaet for guddommelig tilstedeværelse og veiledning vektlagt gjennom begrepet at bare Gud har myndighet til å bestemme ens livsfortelling. Hovedpersonen, Dor, føler seg forlatt og isolert, og tror at han er alene i sine kamper. Denne refleksjonen fremhever den menneskelige tendensen til å føle seg forsøkt i vanskelige tider.
En eldre karakter gir et avgjørende perspektiv ved å berolige DOR om at han aldri virkelig var alene. Denne utvekslingen symboliserer ideen om at selv i våre mørkeste øyeblikk er det et større åndelig støttesystem som spiller. Budskapet understreker viktigheten av tro og troen på at Gud kontinuerlig er involvert i livene våre, og leder historiene våre selv når vi føler oss koblet fra.