Pippin: Jeg trodde ikke det ville ende på denne måten. Gandalf: Slutt? Nei, reisen slutter ikke her. Døden er bare en annen vei, en som vi alle må ta. Den grå regnkursen i denne verden ruller tilbake, og blir alle til sølvglass, og så ser du det. Pippin: Hva? Gandalf? Se hva? Gandalf: White Shores, og utover et langt grønt land under en rask soloppgang.Pippin: Vel, det er ikke så ille.Gandalf: Nei. Nei, det er det ikke.
(PIPPIN: I didn't think it would end this way.GANDALF: End? No, the journey doesn't end here. Death is just another path, one that we all must take. The grey rain-curtain of this world rolls back, and all turns to silver glass, and then you see it.PIPPIN: What? Gandalf? See what?GANDALF: White shores, and beyond, a far green country under a swift sunrise.PIPPIN: Well, that isn't so bad.GANDALF: No. No, it isn't.)
I denne utvekslingen mellom Pippin og Gandalf fra "Ringenes herre" uttrykker Pippin sin overraskelse og sorg over livets slutt, og gjenspeiler en felles frykt for dødelighet. Gandalf beroliger ham med at døden ikke er en slutt, men snarere en overgang til en annen reise. Han beskriver døden poetisk, og antyder at det er en naturlig progresjon i stedet for noe å grue seg til.
Gandalf maler et levende bilde av hva som ligger utenfor livets slutt - et vakkert landskap med hvite bredder og et pulserende grønt land som bades i sollys. Dette bildet tjener til å trøste Pippin, ettersom han innser at livet etter livet ikke kan være noe å frykte, og presenterer en følelse av håp og fred i møte med døden.