Professor Dr. Moritz-Maria von Igelfeld vurderte ofte sin identitet og følte seg takknemlig for å være seg selv. Han mente at å reflektere over ens opprinnelse kunne føre til urovekkende tanker om de alternative selv man kunne ha vært på grunn av forskjellige fødselsforhold.
I sine mønstre anerkjente han at å tenke på "hva hvis" i livet kan provosere ubehag, og forsterke hans takknemlighet for sin egen eksistens. Denne introspeksjonen illustrerer hans unike karakter og den iboende verdien han plasserer på hans individualitet i verden.