Professor Dr Moritz-Maria von Igelfeld reflekterte ofte over hvor heldig han var for å være akkurat den han var, og ingen andre. Når man gikk til pause for å tenke hvem man kan ha vært hvis fødselen ikke hadde skjedd nettopp som den gjorde, kan man vel være helt ærlig forferdet.
(Professor Dr Moritz-Maria Von Igelfeld often reflected on how fortunate he was to be exactly who he was, and nobody else. When one paused to think who one might have been had the accident of birth not happened precisely as it did, then, well, one could be quite frankly appalled.)
Professor Dr. Moritz-Maria von Igelfeld vurderte ofte sin identitet og følte seg takknemlig for å være seg selv. Han mente at å reflektere over ens opprinnelse kunne føre til urovekkende tanker om de alternative selv man kunne ha vært på grunn av forskjellige fødselsforhold.
I sine mønstre anerkjente han at å tenke på "hva hvis" i livet kan provosere ubehag, og forsterke hans takknemlighet for sin egen eksistens. Denne introspeksjonen illustrerer hans unike karakter og den iboende verdien han plasserer på hans individualitet i verden.