Ganske ofte reflekterer jeg over det store huset i Hollywood, på 'Midnight Confessions and On Ramon Novarro og om at Roman Polanski og jeg er faddere for det samme barnet, men skriving har ennå ikke hjulpet meg å se hva det betyr.
(Quite often I reflect on the big house in Hollywood, on 'Midnight Confessions and on Ramon Novarro and on the fact that Roman Polanski and I are godparents to the same child, but writing has not yet helped me to see what it means.)
I sine refleksjoner formidler Joan Didion en følelse av nostalgi og ettertanke om betydelige minner fra livet hennes, spesielt med fokus på hennes opplevelser i Hollywood. Hun nevner et stort hus, kobler fortiden sin til hendelser som 'Midnight Confessions', og husker bemerkelsesverdige figurer som Ramon Novarro, og avslører hennes sammenflettede forhold i underholdningsindustrien.
Didion reflekterer også over hennes forbindelse med Roman Polanski som medgudparenter til et barn, og understreker kompleksiteten og dybden i disse forholdene. Til tross for sin innsats for å skrive, føler hun seg ikke i stand til å forstå eller formulere betydningen bak disse opplevelsene, og fremhever utfordringene med å gi mening om ens fortid gjennom fortelling.
