Regelmessighet uten noen metafysisk verdi bak det, noe skjønnhet av sjel eller karakter, var mer skuffende - og faktisk frastøtende - enn den ærlig tilfeldige, den menneskelige rotete.
(Regularity without some metaphysical value behind it, some beauty of soul or character, was more disappointing – and indeed repulsive – than the honestly haphazard, the humanly messy.)
I "44 Scotland Street", uttrykker Alexander McCall Smith en kritikk av regelmessighet når det mangler en dypere mening eller egen skjønnhet. Han antyder at en stiv overholdelse av orden kan bli lite tiltalende hvis den ikke er ledsaget av ekte egenskaper som karakter eller sjel. Dette synspunktet fremhever viktigheten av ekthet og menneskelig rot over bare struktur.
Smiths refleksjon antyder at livets rikdom kommer fra dets ufullkommenheter og kompleksiteter snarere enn fra en steril, perfekt regimentert eksistens. Dette perspektivet oppmuntrer til å omfavne kaoset i menneskets natur, som ofte avslører en dypere, mer relatabel skjønnhet enn kulden av streng regelmessighet.