Han fornektet lærerne og moren som aldri før for ikke å ha fortalt ham ved noen anledning hva som måtte gjøres under en fødsel. Hva var poenget i det øyeblikket å kjenne navnene på planetene og Carreños manual fra start til slutt hvis søsteren var i ferd med å dø og hun ikke kunne hjelpe henne.
(He disowned his teachers and his mother like never before for not having told him on any occasion what had to be done during a birth. What was the point at that moment of knowing the names of the planets and Carreño's manual from start to finish if her sister was about to die and she couldn't help her.)
Hovedpersonen i "Like Water for Chocolate" opplever en dyp følelse av svik fra de som var ment å veilede ham gjennom de avgjørende livsøyeblikkene, spesielt under søsterens vanskelige fødsel. Han reflekterer over hvordan kunnskapen han skaffet seg fra lærerne og moren føler seg helt irrelevant når han blir møtt med presserende situasjon. Vektleggingen av akademisk læring, for eksempel navnene på planeter og andre fag, kontrasterer sterkt med liv-og-død-innsatsen som oppstår i familien.
Denne desillusjonering driver ham til å konfrontere feilene ved oppveksten hans, mens han sliter med utilstrekkelighet av støttesystemet rundt ham. Hans frustrasjon antyder en dypere kritikk av samfunnsnormer som prioriterer teoretisk kunnskap fremfor praktisk, medfølende forståelse. I disse øyeblikkene lengter han etter veiledning som ville ha bemyndiget ham til å handle og støtte sine kjære i deres behovstid, og fremheve begrensningene i en utdanning koblet fra realitetene i personlige kriser.