Hun hadde blitt bundet til en inkubus, minnet om en kjærlighet som hadde blitt avvist og hadde ikke hatt noe sted å gå; Hun hadde blitt innelåst i et dødt forhold, og nå hadde den siste tørkede huden av det falt bort, som skorperne på et sår, og hun var fri.
(She had been tied to an incubus, the memory of a love that had been rejected and had had nowhere to go; she had been locked into a dead relationship and now the last dried skin of it had fallen away, like the scab on a wound, and she was free.)
Hovedpersonen reflekterer over hennes tidligere forhold, og likner det med en inkubus som tappet hennes energi og ånd. Denne emosjonelle båndet, forankret i ikke -gjentaget kjærlighet, begrenset henne til en livløs forbindelse som ikke ga vekst eller trøst. Minnet hjemsøkte henne, og tjente som en smertefull påminnelse om hva som kunne ha vært, og etterlot henne å føle seg fanget.