Hun hadde ikke tjent mye penger, men hun hadde ikke tapt, og hun hadde vært lykkelig og underholdt. Det regnet for uendelig mye mer enn en kraftig sunn balanse. Faktisk, tenkte hun, skulle årsregnskap inkludere en gjenstand som er spesifikt med lykken, sammen med utgifter og kvitteringer og lignende.
(She had not made a lot of money, but she had not made a loss, and she had been happy and entertained. That counted for infinitely more than a vigorously healthy balance sheet. In fact, she thought, annual accounts should include an item specifically headed Happiness, alongside expenses and receipts and the like.)
Hovedpersonen reflekterer over hennes økonomiske situasjon, og innser at selv om inntektene hennes kanskje ikke har økt betydelig, har hun også unngått tap. Enda viktigere er at opplevelsene hennes har gitt henne glede og underholdning, som hun verdsetter veldig. Dette perspektivet forskyver fokuset hennes fra bare monetær suksess til den generelle kvaliteten på livet hennes.
Hun antyder at tradisjonell regnskap bør innlemme et mål på lykke, og understreker at emosjonell velvære er like avgjørende som økonomisk stabilitet. Denne ideen utfordrer den konvensjonelle forestillingen om suksess, sammenslåing av økonomiske vurderinger med personlig oppfyllelse.