Det er grunnen til at en god leser ikke heier på en passende setning eller pause for å applaudere til og med et inspirert avsnitt. Analytisk tanke er for opptatt for det, og for løsrevet.
(That is why a good reader does not cheer an apt sentence or pause to applaud even an inspired paragraph. Analytic thought is too busy for that, and too detached.)
I Neil Postmans "underholdende oss selv til døden", argumenterer han for at en dyktig leser engasjerer seg dypt med teksten, og fokuserer på analyse i stedet for emosjonelle reaksjoner på individuelle setninger eller avsnitt. Dette gjenspeiler en sinnstilstand som prioriterer forståelse og kritisk tenkning fremfor bare verdsettelse av veltalenhet eller inspirasjon.
Postmann innebærer at en leser fordypet i analytisk tanke forblir løsrevet, absorbert i innholdets betydning og implikasjoner, i stedet for å bli distrahert av prosaens skjønnhet. Dette illustrerer et skifte i lesevaner og engasjement med diskurs i et samfunn som blir stadig mer påvirket av underholdningsverdier.