I Sebastian Faulks 'roman "Engleby" reflekterer hovedpersonen over opiums innvirkning på menneskelig lidelse. Sitatet fremhever hvordan opium kan forvandle lidelse til et bare konsept, og reduserer dets umiddelbarhet og virkelighet. Dette antyder at stoffer som opium kan skape en løsrivelse fra ekte emosjonell smerte, noe som gjør det et tema for abstrakt kontemplasjon i stedet for en levd opplevelse.

Ideen som presenteres i sitatet indikerer en bredere kommentar til avhengighet og måtene folk takler sine kamper. Ved å bedømme følelser kan opium føre til at enkeltpersoner ser på deres lidelse på avstand, og mister kontakten med de meningsfulle forbindelsene og opplevelsene som definerer menneskelig eksistens. Dette perspektivet reiser spørsmål om konsekvensene av å stole på stoffer for å håndtere smerter og viktigheten av å konfrontere lidelse på hodet.