Det var da vi luktet regnet. Det var så sterkt at det virket som mer enn bare en lukt. Da vi strakte ut hendene, kunne vi praktisk talt føle at det stiger opp fra bakken. Jeg vet ikke hvordan en person noen gang kunne beskrive den duften.
(That was when we smelled the rain. It was so strong it seemed like more than just a smell. When we stretched out our hands we could practically feel it rising up from the ground. I don't know how a person could ever describe that scent.)
I romanen "The Bean Trees" av Barbara Kingsolver, beskrives en livlig sensorisk opplevelse som fortelleren husker øyeblikket da de først gjenkjente duften av regn. Denne duften blir fremstilt som kraftig og nesten følbar, og fremkaller en følelse av tilknytning til naturen som overskrider bare lukt. Det antyder en emosjonell respons, ettersom aromaen bærer en rekke følelser og minner.
Beskrivelsen understreker intensiteten i opplevelsen, noe som indikerer at regnets lukt skaper en håndgripelig atmosfære som forbedrer karakterens bevissthet om omgivelsene. Det gjenspeiler dybden av menneskelig opplevelse og den dype effekten av naturen kan ha på ens følelser og oppfatninger.