Øyet kan se hva vi har til felles eller fokusere på det som holder oss fra hverandre. Og hjertet kan føle det som blir med oss med alt eller spiller på det mange kutt. Og tungen kan rose vinden eller advare mot stormen, kan rose havet eller grue seg over flommen.
(The eye can see what we have in common or focus on what keeps us apart. And the heart can feel what joins us with everything or replay its many cuts. And the tongue can praise the wind or warn against the storm, can praise the sea or dread the flood.)
Sitatet fra Mark NEPOs "The Book of Awakening" fremhever dualiteten i menneskets oppfatning og følelser. Det antyder at visjonen vår enten kan forene oss gjennom delte opplevelser eller isolere oss ved å understreke forskjellene våre. På samme måte har hjertene våre kapasitet til å få kontakt med verden rundt oss eller å dvele ved smerter fra fortiden. Dette gjenspeiler kompleksiteten i menneskelige forhold og valgene vi tar om hvordan vi engasjerer oss med andre.
NEPO utdyper ytterligere språkets kraft, og formidler at ordene våre enten kan feire skjønnheten i livet eller varsle oss om farene. Dette understreker viktigheten av perspektiv i å forme vår virkelighet og interaksjoner. Til syvende og sist oppmuntrer sitat