Filmene har alltid vært her. Filmene var her foran Gud. Tiden er rundt som en rull av film. Gud hater filmene fordi filmene er bevisene på hva han har gjort.
(The Movies have always been here. The Movies were here before God. Time is round like a reel of film. God hates the Movies because the Movies are the evidence of what He's done.)
Sitatet fra Steve Ericksons "Zeroville" antyder en dyp forbindelse mellom kino og eksistens, og posisjonerer filmer som evige vitner til livet før noen guddommelig tilstedeværelse. Dette innebærer at kino overskrider tiden, og innkapsling av menneskelige opplevelser og følelser på en måte som til og med går foran åndelig tro. Forestillingen om tid er syklisk, som en filmrulle, fremkaller hvordan historiene våre gjentar og utvikler seg gjennom historien.
Påstanden om at "Gud hater filmene" introduserer en konflikt mellom det guddommelige og det kunstneriske riket. Det indikerer at skildringen av menneskelige opplevelser i filmer fungerer som en virkelighetsregistrering, kanskje utfordrende guddommelige fortellinger eller idealer. Denne spenningen fremhever kinoenes kraft som et medium som gjenspeiler og kritiserer eksistens, og antyder at selv om Gud kan motstå dette beviset, fungerer filmene som en avgjørende kobling til å forstå menneskehetens reise.
