Smerten ved å bli for blomsten, den er helt åpen på hvert trinn i blomstringen. Vi gjør oss selv en stor bjørnetjeneste ved å bedømme hvor vi er i forhold til noen endelige reisemål. Dette er en av smertene ved å håpe å bli noe: utviklingsstadiet vi er i blir alltid sett mot det forestilte landskapet i det vi streber etter. Så hvor vi er-selv om det er nærmere hele tiden-er aldri helt nok.
(The Pain of Becoming For the flower, it is fully open at each step of its blossoming. We do ourselves a great disservice by judging where we are in comparison to some final destination. This is one of the pains of aspiring to become something: the stage of development we are in is always seen against the imagined landscape of what we are striving for. So where we are-though closer all the time-is never quite enough.)
Reisen for personlig utvikling innebærer ofte å sammenligne vår nåværende tilstand med et idealisert endepunkt, noe som kan føre til følelser av utilstrekkelighet. Akkurat som en blomst som blomstrer fullt ut i alle trinn, bør vi gjenkjenne og sette pris på vår fremgang i stedet for å fikse hvor vi føler at vi skal være. Denne tankegangen kan hindre vår evne til å omfavne våre nåværende selv.
Smerten ved å håpe å bli noe større kan overvelde oss, da vi ofte måler vår verdi mot en forestilt fremtid. I "The Book of Awakening" antyder Mark Nepo at vi bør fokusere på skjønnheten i utviklingen vår uten å sammenligne den med en uoppnåelig standard. Dette perspektivskiftet gjør at vi kan sette pris på selve reisen og erkjenne fremgangen vi gjør underveis.