I «Cloud Atlas» av David Mitchell er miljøet skildret på en måte som fremhever konsekvensene av menneskelig inngripen i naturen. Omtalen av pollenfrie trær antyder et forsøk på å konstruere planter som er designet for ikke å tiltrekke seg skadedyr eller fugler, noe som indikerer et ønske om kontroll over økosystemet. Denne kunstigheten kommer imidlertid på bekostning av å forstyrre naturlige prosesser, og reflekterer et bredere tema for menneskehetens innvirkning på miljøet.
Beskrivelsen av stillestående luft fylt med insektmiddel understreker de giftige konsekvensene av slike inngrep. Den illustrerer et landskap hvor den naturlige balansen er forstyrret, og bruk av kjemikalier fører til en kvelende atmosfære. Dette scenariet fungerer som en kritikk av moderne landbrukspraksis og søken etter et insektfritt miljø, og antyder den potensielle skaden som oppstår ved å prioritere bekvemmelighet fremfor økologisk helse.