Utdraget fra Kurt Vonneguts "Breakfast of Champions" fremhever den urovekkende arven fra slaveriet og dens etterspill. Det antyder at Sea Pirates, medvirkende til å etablere en ny regjering, så på mennesker som bare verktøy for deres formål, og behandlet dem som maskiner snarere enn som individer. Denne dehumaniseringen understreker en grunnleggende feil i den samfunnsmessige tankegangen i den tiden.

Selv etter avskaffelse av slaveri, opprettholdt etterkommerne av disse piratene denne nedverdigende oppfatningen av mennesker, og så dem gjennom en industriell objektiv. Dette varige synspunktet gjenspeiler de dyptliggende spørsmålene om objektivering og utnyttelse som somle i samfunnet og antyder at kulturelle holdninger kan vedvare lenge etter at den formelle praksis er avskaffet.