Kurt Vonnegut Jr. reflekterer over hans ønske om å vende tilbake til en tilstand av mental klarhet og uskyld, i likhet med en nyfødt, midt i verdens kaos. Denne lengselen etter et enklere, mindre belastede sinn fremhever kompleksitetene og utfordringene han har møtt gjennom hele livet. Det understreker et tema for desillusjonering med samfunnet og virkningen av en skadet verden på ens psyke.
Hans sitat fra "Breakfast of Champions" omslutter en dyp lengsel etter renhet i tanke og ånd, og formidler en dyp følelse av nostalgi og en kritikk av den moderne opplevelsen. Vonneguts forfatterskap takler ofte livets absurditeter, og dette følelsen illustrerer en kamp for å forene indre fred med ytre uro.