Historien er en som du og jeg vil konstruere sammen i minnet ditt. Hvis historien i det hele tatt betyr noe for deg, så når du husker den etterpå, tenk på den, ikke som noe jeg skapte, men heller som noe vi laget sammen.
(The story is one that you and I will construct together in your memory. If the story means anything to you at all, then when you remember it afterward, think of it, not as something I created, but rather as something that we made together.)
Sitatet understreker den samarbeidende karakteren av historiefortelling og minne. Det antyder at fortellingen vi engasjerer med ikke bare er produktet av forfatterens fantasi, men en delt opplevelse mellom leseren og forfatteren. Dette samspillet gir dybde og personlig betydning for historien, noe som gjør den til en felles skapelse som resonerer mer meningsfullt med leseren.
Ved å ramme inn historien som noe konstruert sammen, oppfordrer forfatteren leserne til å ta en aktiv rolle i å forme deres forståelse og tolkning av plottet. Det fremhever ideen om at minnene våre om historier utvikler seg gjennom våre personlige opplevelser og refleksjoner, og til slutt smir et unikt bånd mellom historien og leseren.
