Sitatet fra Kurt Vonnegut Jr.s "Player Piano" fremkaller et levende bilde av TV -kameraer som om de var kjente skapninger, og utforsket og observerte omgivelsene med en følelse av nysgjerrighet. Sammenligningen med vennlige dinosaurer antyder at disse maskinene, selv om de er avanserte, har en viss varme og tilnærmbarhet, som om de er ivrige etter å lære og få kontakt med verden rundt seg.

Denne antropomorfismen fremhever blandingen av teknologi og menneskehet i Vonneguts fortelling. Kameraene representerer den økende innflytelsen fra media i samfunnet, noe som antyder at de aktivt driver med å forme oppfatninger og interaksjoner i stedet for bare å registrere hendelser. Denne scenen fungerer som en kommentar til samfunnsmessige implikasjoner av tilstedeværelse i media i hverdagen.