Sitatet gjenspeiler den overveldende lidelsen som finnes i Afrika, og presenterer et sterkt valg mellom likegyldighet og medfølelse. Det fremhever den instinktive reaksjonen mange kanskje må vende seg bort fra plagsomme situasjoner når de virker for store og urovekkende. Imidlertid erkjenner karakteren at en slik respons er uakseptabelt.
Denne anerkjennelsen understreker et dypere moralsk ansvar for å engasjere seg med problemene som er aktuelle i stedet for å ignorere dem. Følelsen fremkaller en oppfordring til handling, understreker viktigheten av empati og behovet for å konfrontere utfordringer i stedet for å unngå dem, og erkjenner at alle anstrengelser for å hjelpe kan gjøre en forskjell.