Dette vaklende paradokset er en søyle i den forbudte holdningen. En mann som har blåst alle alternativene sine, har ikke råd til luksusen ved å endre sine måter. Han må utnytte hva han har igjen, og han har ikke råd til å innrømme uansett hvor ofte han blir påminnet om det-at hver dag i livet hans tar ham lenger ned i en blindgate.
(This wavering paradox is a pillar of the outlaw stance. A man who has blown all his options can't afford the luxury of changing his ways. He has to capitalize on whatever he has left, and he can't afford to admit-no matter how often he's reminded of it-that every day of his life takes him farther down a blind alley.)
Den forbudte mentaliteten legemliggjør en kompleks motsetning, der et individ, som har utmattet alle muligheter, finner seg ikke i stand til å skifte oppførsel. Denne vanskeligheten får ham til å utnytte de begrensede alternativene som fremdeles er tilgjengelige, og klamrer seg fast til restene av hans tidligere liv. Det er en vanskelig posisjon som forhindrer ham i å erkjenne virkeligheten av hans omstendigheter.
Hver dag som går fungerer som en påminnelse om den uunngåelige banen som fører til en blindvei, men likevel forbruker det å nekte. Dette vedvarende avslaget på å konfrontere sannheten understreker kampen og desperasjonen som noen blir fanget i en selvdestruktiv syklus som fremhevet dybden i deres vanskeligheter og paradokset i hjertet av deres eksistens.