De regelmessig funksjonene i Hollywood-hannene fikk henne til å føle seg litt kvalme; Og det samme kan sies for deres kvinnelige ekvivalenter, knapt intellektuelle de. Disse menneskene hadde regelmessige funksjoner, men var faktisk stygge fordi de hadde en tendens til å være så helt vakuøse. Regelmessighet uten noen metafysisk verdi bak det, noe skjønnhet av sjel eller karakter, var mer skuffende - og faktisk frastøtende - enn den ærlig tilfeldige, den menneskelige rotete.
(Those regularly-featured Hollywood males made her feel slightly nauseous; and the same could be said for their female equivalents, hardly intellectuals they. These people had regular features but were actually ugly because they tended to be so completely vacuous. Regularity without some metaphysical value behind it, some beauty of soul or character, was more disappointing – and indeed repulsive – than the honestly haphazard, the humanly messy.)
Forfatteren uttrykker en følelse av avsky mot overfladiskheten til ofte sett Hollywood -stjerner, både mannlige og kvinnelige. Til tross for deres konvensjonelle attraktivitet, mangler de dybde og intellekt, noe som får dem til å virke stygge for fortelleren. Denne tomheten understreker en bredere kritikk av samfunnsverdier som prioriterer utseende fremfor stoff.
Dessuten finner fortelleren skuffelse over ideen om at regelmessighet kan eksistere uten noen dypere mening eller iboende skjønnhet. I stedet antyder de at de kaotiske og ufullkomne aspektene ved menneskeheten er mer tiltalende enn de polerte, men likevel grunne personasene til stjernene, og fremhever en preferanse for ekthet fremfor bare visuell konformitet.