Forsøk å forestille deg et liv uten tidtaking. Det kan du sannsynligvis ikke. Du kjenner måneden, året, ukens dag. Det er en klokke på veggen din eller dashbordet på bilen din. Du har en plan, en kalender, en tid for middag eller en film. Likevel blir det ignorert tidtaking. Fugler er ikke sent. En hund sjekker ikke klokken. Hjort bryr ikke over forbipasserende bursdager. En alene måler tid. Mennesket alene kaster timen. Og på grunn av dette lider mennesket alene en lammende frykt for at ingen andre skapninger varer. En frykt for tid som går tom. - Mitch Albom, Time Keeper
(Try to imagine a life without timekeeping. You probably can't. You know the month, the year, the day of the week. There is a clock on your wall or the dashboard of your car. You have a schedule, a calendar, a time for dinner or a movie. Yet all around you, timekeeping is ignored. Birds are not late. A dog does not check its watch. Deer do not fret over passing birthdays. an alone measures time. Man alone chimes the hour. And, because of this, man alone suffers a paralyzing fear that no other creature endures. A fear of time running out. ― Mitch Albom, The Time Keeper)
Mitch Albom reflekterer over begrepet tidtaking og dets overveldende tilstedeværelse i menneskelivet. I motsetning til dyr, som lever instinktivt og uten bekymring for tid, er mennesker bundet av tidsplaner og kalendere. Vi sjekker stadig klokker og planlegger dagene våre, og etablerer en struktur rundt strømmen av tid, noe som påvirker livene og prioriteringene våre betydelig.
Denne fiksering i tide skaper en unik angst som mennesker opplever - frykten for tid som går tom. Mens andre skapninger opplever livet uten vekt av tidsbevissthet, griper mennesker alene om begrensningene og presset som er pålagt av tiden. Denne eksistensielle bekymringen skiller oss ut, og fremhever et grunnleggende aspekt av den menneskelige tilstanden når vi hele tiden er i ferd med å forfølge øyeblikk, og føler ofte pressen i livets flyktige natur.