Vi er de som først brøytet jorden når Modise {God} laget den, "kjørte et gammelt Setswana -dikt." Vi var de som laget maten. Vi er de som passer på mennene når de er små gutter, når de er unge menn, og når de er gamle og er i ferd med å dø. Vi er alltid der. Men vi er bare kvinner, og ingen ser oss.
(We are the ones who first ploughed the earth when Modise {God} made it," ran an old Setswana poem. "We were the ones who made the food. We are the ones who look after the men when they are little boys, when they are young men, and when they are old and about to die. We are always there. But we are just women, and nobody sees us.)
Utdraget fra Alexander McCall Smiths "The No. 1 Ladies 'Detective Agency" gjenspeiler den viktige, men ofte oversett kvinnenes rolle i samfunnet. Diktet fremhever hvordan kvinner er integrert i forskjellige stadier i livet, fra å pleie de unge til å ta vare på eldre. Deres bidrag, for eksempel jordbruk og å gi næring, understreker de grunnleggende arbeidet kvinner utfører, som stort sett forblir ukjent og ikke verdsatt av samfunnet.
Dette følelsen fanger essensen av kvinners varige tilstedeværelse og støtte gjennom generasjoner, og understreker både deres styrke og usynlighet de opplever. Erkjennelsen av deres kontinuerlige arbeidskraft skildrer en gripende sannhet om samfunnsverdier og oppmuntrer til en revurdering av anerkjennelsen gitt til kvinners roller og innsats gjennom historien.