Vi er uglene i værkawen. Vi tar det blemmer, vi tar alt. Vi er ugler med tarmen. For snøstormene våre gir vår gizzards dr. En isstorm, en kuling, hvordan vi elsker blendende hagl. Vi flyr fremover og bakover, opp ned og flat. Flinch? Vår vi? Skitter eller Scutter vi? Nei, vi yarper en pellet til og flyr rett for rennesteinen! Skrei? Skriker vi? Gurgle vi? Ta pause? Ikke på livet ditt! For vi er de beste av de beste av chawene!
(We are the owls of the weather chaw. We take it blistering, We take it all. Roiling boiling gusts, We're the owls with the guts. For blizzards our gizzards Dr tremble with joy. An ice storm, a gale, how we love blinding hail. We fly forward and backward, Upside down and flat. Do we flinch? Do we wail? Do we skitter or scutter? No, we yarp one more pellet And fly straight for the gutter! Do we screech? Do we scream? Do we gurgle? Take pause? Not on your life! For we are the best Of the best of the chaws!)
Passasjen feirer en finurlig gruppe av ugler som omfavner utfordringene med hardt vær med mot og iherdighet. De tar på seg ekstreme forhold som snøstormer og isstormer ikke bare med spenst, men også med glede, og demonstrerer deres livlige natur. Uglene er avbildet som ikke redd, og gleder seg over kaoset som naturen kaster på dem, og viser en nesten leken holdning til elementene.
I møte med motgang, viser disse uglene en uredd opptreden, og stiller spørsmål ved om de viser noen tegn til frykt eller nøling. I stedet vedvarer de med entusiasme og viser sin unike evne til å navigere i svulstige forhold. Denne skildringen maler dem som selvsikre vesener, stolte over å være de beste i sitt domene, og omfavner identiteten deres som et tøft og livlig kollektiv. Deres standhaftige besluttsomhet er et vitnesbyrd om deres styrke og samhold som en gruppe.