Uansett hva det var inni meg, uansett hvilken kjerne dypt inne som gjorde meg i stand til å tro på fe, i Peter, i Neverland selv, var dette min kilde til styrke. Ingen kunne noen gang ta det fra meg. Så lenge jeg trodde, uansett hvor jeg var eller med hvem, jeg alltid ville høre til. Fordi jeg var hjemme i mitt eget hjerte. Wendy
(Whatever it was inside of me, whatever kernel deep inside that enabled me to believe in fairies, in Peter, in the Neverland itself, this was my source of strength. No one could ever take that away from me. As long as I believed, no matter where I was or with whom, I'd always belong. Because I was at home in my own heart. Wendy)
I "Second Star til høyre" reflekterer Wendy over en dyp del av identiteten hennes som lar henne omfavne troen på fantastiske ting som feer og Peter Pan. Denne troen fungerer som en dyp kilde til styrke for henne, og indikerer at det er et viktig aspekt av hennes indre jeg som ingen kan redusere. Essensen av hennes tro på magi og undring bidrar til hennes motstandskraft og følelse av tilhørighet.
Wendy føler en sterk forbindelse til sitt eget hjerte, noe som skaper en følelse av hjem i seg selv. Denne interne helligdommen lar henne opprettholde sin identitet uavhengig av ytre omstendigheter eller forhold. Så lenge hun holder fast på sin tro på disse fortryllende ideene, vil hun alltid finne et sted hvor hun hører hjemme, og forsterker temaet at indre tro er kraftig og selvopprettholdende.