Sitatet gjenspeiler en dyp indre tro på den fantastiske og fantasiens transformative kraft. Foredragsholderen erkjenner at det er en grunnleggende del av dem som pleier deres tro på magiske vesener som feer og steder som Neverland. Denne troen blir fremstilt som en personlig styrke, noe unikt og iboende som forblir uberørt av ytre påvirkninger.

Det fremhever viktigheten av å holde på ens indre undring og evnen til å skape en følelse av magi i livet. Ideen om at denne styrken er usårbar antyder at slik tro kan gi spenst og glede, uavhengig av utfordringene man kan møte. Det taler til den varige kraften til fantasi og den personlige helligdommen den tilbyr, og bekrefter at disse drømmene og fantasiene kan være dyptgripende inspirasjonskilder.