Uansett hva det var inni meg, uansett hvilken kjerne dypt inne som gjorde meg i stand til å tro på feer, i Peter, i Neverland selv, var dette min kilde til styrke. Ingen kunne noen gang ta det fra meg.
(Whatever it was inside of me, whatever kernel deep within that enabled me to believe in fairies, in Peter, in the Neverland itself, this was my source of strength. No one could ever take that away from me.)
Sitatet gjenspeiler en dyp indre tro på den fantastiske og fantasiens transformative kraft. Foredragsholderen erkjenner at det er en grunnleggende del av dem som pleier deres tro på magiske vesener som feer og steder som Neverland. Denne troen blir fremstilt som en personlig styrke, noe unikt og iboende som forblir uberørt av ytre påvirkninger.
Det fremhever viktigheten av å holde på ens indre undring og evnen til å skape en følelse av magi i livet. Ideen om at denne styrken er usårbar antyder at slik tro kan gi spenst og glede, uavhengig av utfordringene man kan møte. Det taler til den varige kraften til fantasi og den personlige helligdommen den tilbyr, og bekrefter at disse drømmene og fantasiene kan være dyptgripende inspirasjonskilder.