Da dødens tyngdekraft først berørte meg, hadde jeg funnet opptatt av minutiae i dagliglivet meningsløst. Hvis vi til slutt dør og vender oss til støv i bakken, hvis det noen gang virkelig opprørte oss hvis gulvet ikke har blitt feid ganske nylig nok.
(When the gravity of death first touched me, I'd found preoccupation with the minutiae of daily life meaningless. If we ultimately die, and turn to dust in the ground, should it ever truly upset us if the floor hasn't been swept quite recently enough.)
I sitt memoar "Iran Awakening" reflekterer Shirin Ebadi over den dype effekten av å konfrontere dødeligheten. Hun uttrykker hvordan bevisstheten om døden skifter ens perspektiv, noe som gjør hverdagens bekymringer trivielle. Erkjennelsen av at livet er endelig fører til at hun stiller spørsmål ved betydningen av mindre frustrasjoner, for eksempel husarbeid, i det store ordningen med eksistens.
Ebadis innsikt utfordrer leserne til å reflektere over hva som virkelig betyr noe i...