Det var slik folk flest handlet når det gjaldt fristelse. De ga etter. Og vi skulle aldri glemme, tenkte Isabel, at hver og en av oss er i stand til å gjøre det samme hvis spillet som vi ser selv er stort nok.
(Which is how most people acted when it came to temptation. They gave in. And we should never forget, thought Isabel, that every one of us is capable of doing the same thing if the game that we see for ourselves is large enough.)
I "Den rette holdningen til regn" reflekterer Isabel over menneskelig atferd angående fristelse, og bemerker at mange individer har en tendens til å bukke under når de blir møtt med ønsker de synes er tiltalende. Denne observasjonen understreker ideen om at lokket av et fristende scenario ofte viser seg å være for sterk til at de fleste kan motstå. Isabels tanker understreker sårbarheten som ligger i valgene våre, og avslører at å gi for fristelse er et vanlig aspekt av menneskets natur.
Videre vurderer Isabel på forestillingen om at hvis innsatsen eller fordelene med fristelsen er viktige nok, kan hvem som helst finne seg i å kompromittere verdiene sine. Denne innsikten fungerer som en påminnelse om kompleksitetene i menneskelig motivasjon og de potensielle konsekvensene av våre handlinger når vi møter situasjoner som virker for lokkende til å ignorere. Til syvende og sist fremhever refleksjonene hennes sameksistensen av moralsk styrke og svakhet hos oss alle.