Uten skyld er det ingen skam. Et menneskesamfunn kan ikke eksistere uten skam. Skam er som håndenhet eller gå oppreist. Det er en sentral menneskelig attributt. Det er faktisk den første menneskelige kvaliteten som noen gang er spilt inn. '' Hvor? '' Genesis, kapittel tre. Dekkingen av nakenhet. Anskaffelsen av skam var den første konsekvensen av bevissthet, av det spekierende øyeblikket. Ta skam fra meg, så kaller du meg før menneske.
(With no blame there's no shame. A human society can't exist without shame. Shame is like handedness or walking upright. It's a central human attribute. In fact, it's the first human quality ever recorded.''Where?''Genesis, Chapter Three. The covering of nakedness. The acquisition of shame was the first consequence of consciousness, of the speciating moment. Take shame from me and you are calling me pre-human.)
skambegrepet blir fremstilt som et integrert aspekt av menneskets eksistens, i likhet med grunnleggende fysiske egenskaper som håndverk eller bipedalisme. Det fungerer som et viktig element som former samfunnsinteraksjoner og personlig identitet. Påstanden om at skam er essensielt antyder at fraværet av skyld også vil eliminere opplevelsen av skam, som igjen reduserer vår menneskelighet.
Henvisningen til Genesis fremhever at skam dukket opp med selvbevissthet, og markerte et betydelig evolusjonstrinn. Denne tidlige sammenhengen mellom bevissthet og skam indikerer at å miste denne kvaliteten ville regresere mennesker til en mindre utviklet tilstand, og effektivt fjerne et sentralt aspekt av hva det vil si å være menneske.