"The Time Keeper" av Mitch Albom fordyper det komplekse forholdet mellom tid og håp. Historien følger en karakter som blir det første mennesket som måler tiden, noe som fører til at konsekvensene av at folk blir besatt av det. Gjennom denne fortellingen utforsker Albom hvordan den nådeløse jakten på tid påvirker den menneskelige opplevelsen, og understreker at tidens verdi avtar når håpet er fraværende.

Sitatet, "Og uten håp, er tiden en straff," innkapsler et sentralt tema i boken. Det antyder at tiden kan føles belastende og torturøs når man mangler optimisme og ambisjon som Hope gir. Til syvende og sist oppfordrer fortellingen leserne til å reflektere over hvordan håp forvandler vår oppfatning av tid, slik at vi kan finne mening og formål i den, i stedet for å lide under dens vekt.