Sitatet gjenspeiler den varige arven til de som overlever gjennom forsøk, og understreker at mens navnene kan endre seg, fortsetter historiene og opplevelsene sine. Det antyder at essensen av disse overlevende lever videre i vår kollektive fantasi, beriket av mytene som utvikler seg rundt dem. Dette betyr hvordan historie kan forvandle seg til en fortelling som fengsler og inspirerer fremtidige generasjoner.

I tillegg fremhever referansen til pakter og gjerninger som lever videre i vår fantasi kraften i historiefortelling og myteproduksjon i menneskelig kultur. Disse elementene former vår forståelse av tidligere hendelser og kobler oss til de ekstraordinære bragdene og miraklene som de som kom foran oss. Naguib Mahfouz illustrerer hvordan arv, selv om den er endret av tiden, beholder sin dype innvirkning på våre liv og oppfatninger.