I Naguib Mahfouzs bok "Quail and Autumn", reflekterer hovedpersonen over en tung belastning der han føler seg beslektet med Kristus, og legemliggjør syndene til en nasjon fylt med forseelser. Denne forestillingen fanger en dyp følelse av ansvar og skyld, og fremhever kompleksitetene i menneskets eksistens og moralske dilemmaer.
Ideen om å bli tilskrevet en så guddommelig rolle antyder en kamp med ens egen identitet midt i samfunnssvikt. Mahfouz oppfordrer leserne til å utforske forløsningstemaer og virkningen av kollektiv synd, noe som antyder at enkeltpersoner ofte bærer vekten av lokalsamfunnene på skuldrene.