Og jeg tror svaret er at vi i virkeligheten er veldig skrøpelige dyr. Og vi liker ikke å bli påminnet om hvor skrøpelige vi er-hvor delikate balansene er inne i våre egne kropper, hvor kort oppholdet på jorden og hvor lett det blir avsluttet.
(And I think the answer is that we are, in reality, terribly frail animals. And we don't like to be reminded of how frail we are-how delicate the balances are inside our own bodies, how short our stay on Earth, and how easily it is ended.)
Sitatet fra Michael Crichtons bok "Sphere" fremhever den iboende sårbarheten til mennesker. Det antyder at vi, til tross for våre fremskritt og oppfatninger av styrke, er grunnleggende skjøre skapninger. Omtalen av delikate indre saldoer i kroppene våre fungerer som en påminnelse om vår dødelighet og selve livets prekærhet.
Crichton påpeker at det er ubehagelig å anerkjenne denne skjørheten for mange, da den konfronterer oss med virkeligheten av vår begrensede tid og potensial for plutselig tap. Denne refleksjonen fremkaller en dypere forståelse for eksistensens flyktige natur og oppmuntrer til en større forståelse av livets kompleksiteter som vi ofte tar for gitt.