Mens hun snakket, fant Isabel seg selv og tenkte på ordens kraft. Et enkelt ord, en setning, en setning eller to kan ha så ekstraordinær makt; kunne avslutte en verden, knuse et hjerte eller, som i dette tilfellet, send en annen til moralsk purdah.
(As she spoke, Isabel found herself thinking of the power of words. A single word, a phrase, a sentence or two could have such extraordinary power; could end a world, break a heart or, as in this case, consign another to moral purdah.)
I sine refleksjoner innser Isabel den utrolige innflytelsen som ord kan utøve. Hun erkjenner at bare noen få nøye utvalgte ord kan føre til betydelige konsekvenser, for eksempel å endre liv eller forårsake emosjonell smerte. Språkets styrke kan føre individer til isolasjon eller endre forløpet av sin moral.
Gjennom sin ettertanke blir Isabel stadig mer klar over hvordan kommunikasjon former menneskelige opplever. Enten det er en flyktig kommentar eller en dyp uttalelse, kan implikasjonene av ordene våre resonere dypt, og fremheve vekten de bærer i å forme forhold og samfunnsnormer.