Hun forestilte seg hvordan det må være å ha Charlies sinn - å tro at røde sko er raskere enn andre sko; Å tro, som han gjorde, at ender kunne kjøre brannmotorer og at griser bygde hus ut av murstein og halm. Det var mange mennesker som ikke var tre-og-tre-kvartal som trodde like usannsynlige ting ... og når han skulle krig om dem.
(She imagined what it must be like to have Charlie's mind - to believe that red shoes are faster then other shoes; to believe, as he did, that ducks could drive fire engines and that pigs built houses out of bricks and straw. There were plenty of people who weren't three-and-three-quarters who believed equally implausible things...and when to war over them.)
Fortelleren reflekterer over den lunefulle karakteren av Charlies tro, for eksempel å tenke røde sko er raskere eller at ender har evnen til å drive brannmotorer. Disse fantastiske forestillingene fremhever uskylden og kreativiteten i et barns sinn, og kontrasterer sterkt med den stive troen som ofte holdes av voksne.
Dessuten antyder teksten at til og med voksne individer kan omfavne like absurde ideer, noen ganger føre til konflikt. Dette understreker en dypere kommentar til menneskets natur, der ulik tro kan føre til strid, og minner oss om viktigheten av fantasi og åpenhet.