I "Palace of Desire" utforsker Naguib Mahfouz den komplekse naturen til skjønnhet, og beskriver det som både en kilde til dype følelser og et intenst driv i den menneskelige ånd. Skjønnhet utløser en dyp reaksjon i hjertet, og fremkaller smerter og lengsel, samtidig som den tilfører liv med energisk vitalitet. Denne dualiteten illustrerer hvordan skjønnhet kan være både oppløftende og plage, og gjenspeiler det intrikate samspillet av følelser den inspirerer.

Dessuten er jakten på skjønnhet avbildet som en lidenskapelig reise utført av sjelen. Det antyder en nådeløs søken som fører ånden mot høyere ambisjoner, symbolisert av himmelen. Mahfouz fanger essensen av denne jakten, og understreker at forfølgelsen i seg selv er fylt med inderlighet og intensitet, og illustrerer hvordan skjønnhet motiverer individer til å håpe på storhet og transcendens.