Fordi långiverne solgte mange-selv om ikke alle lånene de ga til andre investorer, i form av pantelån, var bransjen også full av moralsk fare. Det var en hurtigbuck-virksomhet, sier Jacobs. Enhver virksomhet der du kan selge et produkt og tjene penger uten å måtte bekymre deg for hvordan produktet presterer kommer til å tiltrekke sleazy mennesker.
(Because the lenders sold many-though not all-of the loans they made to other investors, in the form of mortgage bonds, the industry was also fraught with moral hazard. It was a fast-buck business, says Jacobs. Any business where you can sell a product and make money without having to worry how the product performs is going to attract sleazy people.)
Pantelånsindustrien sto overfor betydelig moralsk fare på grunn av utøvelse av långivere som solgte lånene sine til investorer som pantelånsobligasjoner. Dette oppsettet tillot långivere å tjene penger uten å måtte vurdere den langsiktige ytelsen til lånene de oppsto. I følge Jacobs oppmuntret dette miljøet uetisk atferd, da fokuset skiftet til rask fortjeneste i stedet for ansvarlig utlånspraksis.
Situasjonen skapte en grobunn for skruppelløse individer, da den incentiverte salg av risikable produkter som kan føre til økonomisk katastrofe uten personlig ansvarlighet. I et slikt system førte mangelen på bekymring for kvaliteten og bærekraften til lånene til utbredte problemer innen pantemarkedet, og til slutt bidro til finanskrisen.