Pantelånsindustrien sto overfor betydelig moralsk fare på grunn av utøvelse av långivere som solgte lånene sine til investorer som pantelånsobligasjoner. Dette oppsettet tillot långivere å tjene penger uten å måtte vurdere den langsiktige ytelsen til lånene de oppsto. I følge Jacobs oppmuntret dette miljøet uetisk atferd, da fokuset skiftet til rask fortjeneste i stedet for ansvarlig utlånspraksis.
Situasjonen skapte en grobunn for skruppelløse individer, da den incentiverte salg av risikable produkter som kan føre til økonomisk katastrofe uten personlig ansvarlighet. I et slikt system førte mangelen på bekymring for kvaliteten og bærekraften til lånene til utbredte problemer innen pantemarkedet, og til slutt bidro til finanskrisen.