Sitatet fra J.R.R. Tolkiens "The Silmarillion" antyder at de som formerer usannheter til slutt vil møte konsekvensene av deres handlinger. Å dishing ut løgner kan virke lett på kort sikt, men det fører til uunngåelige konsekvenser. Løgner kan skape en syklus der bedrageren til slutt bærer byrden av svik.
Videre understreker den siste delen av sitatet at selv om løgneren kan finne midlertidig lettelse, vil de ikke virkelig slippe unna arbeidskraften fra sine svikefulle handlinger. Andre kan gjøre sannhetens og rettferdighetens arbeid mens løgneren kommer på nytt, og fremhever en moralsk ubalanse. Til syvende og sist reflekterer sitatet over viktigheten av ærlighet og eventuell ansvar for ens handlinger.