I dag spurte en av brødrene meg: Er det et forferdelig fengsel, ikke å kunne flytte fra stedet der du står? Du svarte...jeg fortalte ham at jeg nå er friere enn han er. Den manglende evnen til å bevege meg frigjør meg fra plikten til å handle. Dere som snakker språk, dere er slike løgnere.
(Today, one of the brothers asked me: Is it a terrible prison, not to be able to move from the place where you're standing?You answered...I told him that I am now more free than he is. The inability to move frees me from the obligation to act.You who speak languages, you are such liars.)
I dette utdraget fra Orson Scott Cards «Xenocide» finner en gripende diskusjon sted mellom to brødre. En bror stiller spørsmål ved om det å være fysisk ute av stand til å bevege seg er beslektet med å være fanget i et forferdelig fengsel. Den andre broren svarer med å antyde at begrensningene hans faktisk har gitt ham en ny følelse av frihet. Han føler seg frigjort fra presset og forpliktelsene som følger med å være aktiv og mobil.
Dette perspektivet utfordrer den konvensjonelle forståelsen av frihet. Fortelleren antyder at sann frihet kanskje ikke bare handler om fysisk bevegelse, men også om valgene vi står overfor og byrdene vi bærer. I hovedsak kan det å omfavne ens omstendigheter føre til en annen, kanskje mer dyp forståelse av hva det vil si å være fri.
