... I løpet av barndommen skilte ikke Tita tårene fra latter fra tårer fra gråt. For henne var latter en måte å gråte på. På samme måte forvirret han gleden ved å leve med gleden av å spise. Det var ikke lett for en person som kjente livet gjennom matlaging å forstå omverdenen.
(...during her childhood Tita did not clearly differentiate tears from laughter from tears from crying. For her, laughing was a way of crying. In the same way he confused the joy of living with the joy of eating. It was not easy for a person who knew life through cooking to understand the outside world.)
I "Like Water For Chocolate" av Laura Esquivel vokser Tita opp med en uskarp følelse av følelser, der latter og tårer flettes sammen. For henne er glede ikke bare en kilde til lykke, men også knyttet til hennes opplevelser av tristhet, noe som indikerer en dyp kompleksitet i hennes emosjonelle landskap. Denne fusjonen illustrerer hvordan oppveksten hennes har sammenvevd viktige menneskelige opplevelser, noe som gjør det vanskelig for henne å navigere i følelser tydelig.
Dessuten symboliserer Titas forhold til mat hennes livsforståelse. Matlaging blir hennes midler til å uttrykke kjærlighet og følelser, og gjenspeiler hvor viktig det er for hennes eksistens. Når hun takler omverdenen, blir forbindelsen til kulinarisk kunst et objektiv som hun oppfatter virkeligheten - en utfordring når hun blir møtt med kompleksitetene utenfor kjøkkenet.