I hver liten landsby over hele kloden blir minnene og historiene til innbyggerne bevart og verdsatt dypt. Disse kollektive opplevelsene blir behandlet som verdifulle skatter, overlevert gjennom generasjoner. Denne kunnskapen gjenspeiler en dyp sammenheng mellom de som har levd gjennom forskjellige øyeblikk og de som ønsker å lære av dem.

Handlingen med å dele disse minnene betyr en bånd som ble dannet gjennom delt historie, og tjener som en kilde til visdom for fremtidige generasjoner. I slike samfunn fremhever samspillet mellom det gamle og de unge viktigheten av historiefortelling som et middel til å holde liv i arven, og skape et rikt billedvev av felles identitet som fortsetter å vokse og trives.