Han visste at man ikke skulle slå folk som irriterte en, selv om det var en sak for det til tider, en tilsynelatende uimotståelig sak.
(He knew that one should not punch people who annoyed one, although there was a case for it at times, a seemingly irresistible case.)
Karakteren reflekterer over ideen om tilbakeholdenhet når man arbeider med irriterende individer. Han forstår at selv om det kan være fristende å reagere med aggresjon, er det prinsipper som antyder at man bør unngå fysisk konfrontasjon. Denne interne konflikten antyder en dypere kamp mellom livlighet og det naturlige ønsket om å gjengjelde når det er provosert.
Dette følelsen legger lag til karakterens personlighet, og viser en balanse mellom hans frustrasjon og hans forståelse av sosiale normer. Det antyder at selv om sinne kan virke berettiget i visse situasjoner, er det en betydelig del av karakterens reise med å navigere i livets utfordringer.