Han vippet hatten litt tilbake, slik at han kunne se himmelen tydeligere. Den var så tom, så svimlende i høyden, så ubekymret av mannen som krysset et felt under det, og tenkte som han gjorde det.
(He tilted his hat back slightly, so that he could see the sky more clearly. It was so empty, so dizzying in its height, so unconcerned by the man who was crossing a field beneath it, and thinking as he did so.)
Karakteren i "The Kalahari Typing School for Men" reflekterer over omgivelsene hans når han går over et felt. Ved å vippe hatten tilbake, søker han å se den ekspansive himmelen, som føles enorm og likegyldig til hans nærvær. Denne handlingen betyr hans ønske om å få kontakt med den naturlige verden rundt ham, samtidig som han fremhever hans småhet i forhold til storheten ovenfor.
Himmelenes tomhet og høyde provoserer en følelse av svimmelhet, og antyder både ærefrykt og ettertanke. Mens han engasjerer seg i tankene, understreker det et øyeblikk av introspeksjon der naturens skjønnhet og enorme er i motsetning til hans personlige bekymringer. Denne scenen fanger et universelt tema for å søke mening under eksistens enorme.