Det var et bra sted å sitte, og lytte, under en himmel som hadde sett så mye og hørt så mye at en mer ond gjerning sikkert ikke ville gjøre noen forskjell. Synder, tenkte MMA Ramotswe, er mørkere og kraftigere når de er tenkt innenfor innesperrende murer. Ute i det fri, under en slik himmel som dette, ble ugjerninger redusert til deres naturlige proporsjoner - små, meningsfulle ting som kunne bli møtt ganske åpent, sortert og brettet bort.
(It was a good place to sit, and listen, under a sky that had seen so much and heard so much that one more wicked deed would surely make no difference. Sins, thought Mma Ramotswe, are darker and more powerful when contemplated within confining walls. Out in the open, under such a sky as this, misdeeds were reduced to their natural proportions - small, mean things that could be faced quite openly, sorted, and folded away.)
MMA Ramotswe finner trøst på den åpne himmelen, og reflekterer over menneskets synder. Hun mener at naturens enorme reduserer betydningen av forseelser, noe som får dem til å virke mindre skremmende. I dette rolige miljøet føler hun at selv de mørkeste gjerninger er håndterbare når de sees fra et bredere perspektiv.
I kontrast oppfatter hun at synder er mer undertrykkende når de er innesperret i murer. Hjelpen gir mulighet for en følelse av klarhet, slik at hun kan konfrontere ugjerninger og organisere tankene sine. Denne innstillingen fungerer som en påminnelse om at feiloppførsel kan anerkjennes og løses uten at skylden i skylden overskygget dem.